Lørdag og helg!

Så var det lørdag. Fikk ringt på den jobben i går, og personalsjefen jeg snakka med sa jeg kunne henvende til samtalten i søknaden! Det glemte jeg selvsagt! :( Dama noterte i allefall navnet mitt, så får vi håpe på det beste!

I dag håpte jeg barna skulle sove litt lenger, men det gjorde de altså ikke! Vel vel, får nå mer ut av dagen da! Tror jeg!
Sola skinner her i dag og, herlig! Kunne det enda fortsette sånn.

Selv om jeg er i godt humør og glad i dag, så har jeg også en liten tristhet inni meg! Det er nemlig en annen blogg jeg følger med på, en blogg om Minstemann, en liten gutt med en sykdom som heter AML(akutt myologen leukemi) Han er så utrolig nydelig, og det er så urettferdig at noe slikt skal ramme ham. Eller noen annen for den del. Tårene renner hver gang jeg leser bloggen som moren hans skriver. Er så utrolig trist, samtidig som man håper på et mirakel...sånn at gutten og familien hans kan fortsette videre i livet uten mer motgang. Ber for dem hver kveld, og er spent hver gang jeg leser i bloggen. Håper så inderlig at denne lille gutten blir frisk igjen, det fortjener han virkelig etter all smerten og den kampen han har kjempet så langt!
Der...måtte bare få det ut! Selv om man ikke kjenner de det gjelder, så blir jeg så engasjert. Dessuten kan jo enhver mor kjenne seg igjen i hvordan det må være. Det er jo alle foreldres skrekk å oppleve noe sånt! I allefall min. Og når noen må gå igjennom denne skrekken...så klarer jeg ikke annet enn å bli litt berørt av det! Vit at jeg tenker på deg lille gutt, og ber om at du blir frisk igjen!