Mamma er syk...

Nå har jeg akkurat gått en lang tur på ca 4 km.
Måtte bare ut litt og få tenke og gruble i fred. Mamma ringte for en times tid siden...ho ringte for å fortelle at stefaren min skal kjøre henne på legevakta. Ho har hatt vondt i magen noen dager, men ikke værre enn at ho har klart å fungere. I går kveld og i dag har det blitt værre. I går kveld måtte stefaren min ordne i fjøset, for mamma hadde vondt bare ho beveget seg litt. Bare ho hoster litt eller nyser, gjør det vondt. I dag tidlig hadde magen hennes vært helt hard og ekkel på høyre siden. Og det var kjempevondt når ho klemte der.
Ho skal til legevakten nå kl. 19. Håper nå inderlig at det ikke er noe alvorlig...eller, ikke noe livstruende.

Kan ikke noe for at jeg blir engstelig og nesten livredd.
For 4 år siden mistet jeg morfar, en kjempesprek 75-åring. Han hadde hatt vondt i magen og ryggen noen dager, men ville ikke til lege. Til slutt ble det så vondt at han kasta opp, og han kasta opp blod. Da ringte mormor ambulansen, og morfar gikk selv og møtte ambulansen. (det var for glatt opp bakken, så ambulansen kom ikke opp til mormor og morfar) På vei til sykehuset døde han, men de fikk liv i ham igjen. 3 min etter han kom inn på sykehuset, døde han. Det var hovedpulsåren i magen som hadde sprukket.

Pga at mamma har så vondt i magen nå, og var tydelig engstelig selv...så blir jeg så redd. Selv om jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Vet jo ikke hva som feiler henne. Kan jo f. eks være blindtarmen eller noe...
Ho begynte å bable om kreft selv da...og skjønner jo at ho tenker sånn. Men, kan da ikke være det vel.

Får ikke gjort annet enn å vente på at ho skal ringe meg etter ho har vært på legevakta.