Ny mandag.

Må si jeg er meget preget av dette her med minstemann. Helt sykt egentlig, kjenner dem jo ikke, bare lest om dem på nettet. Jeg er vel kanskje i en periode hvor det er litt godt å bli minnet på hvor skjørt livet er. I dag har jeg sittet og lest om andre englebarn, hvor tragisk og forferdelig urettferdig livet er.
Min største skrekk er å miste noen av mine barn.
Er inne hos dem flere ganger i løpet av kvelden, bare for å høre dem puste.
Noen ganger får jeg også en sånn ekkel følelse over meg...har hatt slik fra jeg var ganske lita. Jeg begynner plutselig å tenke på døden, når det gjelder meg selv altså. Hva som skjer...
Tenker liksom at jeg blir helt borte, at jeg ikke får være med de herlige barna mine mer, mannen min..resten av familien. Den følelsen jeg får er helt forferdelig...grusom. Og den gjør meg livredd. Har som sagt hatt det slik fra jeg var liten...
Nei, usj...prøve å tenke på noe annet.

I dag skinner sola, og vi skal drive med ved. Er noen vedsekker/paller som har veltet, så må kaste det oppi traktorhengeren som sambo har satt der. Svigermor og jeg skal gjøre det, men de dro en tur på butikken. Tenkte jeg skulle skifte på senga og spise litt, og så dra dit opp og begynne så smått. Skal jo møte størstejenta på bussen ved halv 2 tida og. Og tida går utrolig fort når man driver med slikt.

Nå er i allefall alle papirer og opplysninger sendt til banken, og de dyra vi skal sende til slakt er meldt inn. De blir henta neste uke.
I morgen skal jeg stå i kiosk (størstejenta er med på fotball, så derfor må jeg stå i kiosken noen ganger i løpet av året), og kan ikke akkurat si jeg gleder meg noe særlig til det. Men det går vel...
Bare håper sambo får til å legge minstesnuppa. I går kveld ville ho ikke ha puppen til kvelds, så mulig det går greit. Men, ho hadde spist nesten 2 brødskiver, så mulig det var derfor.

Gògutten er blitt så stor da, vil kle på seg selv om morgenen. Fant ut i dag, at vi må stå opp enda litt tidligere, så lenge han skal kle på seg selv. Det tar gjerne litt tid! Hi hi! Men, herlig da, og flink! Sier ingenting om han setter joggebuksa bak fram...det viktigste er at han prøver og vil prøve selv!

Nei, får skifte på senga jeg da, og spise litt...og så kaste ved i hengeren!